Fotografiet og lysets flukthastighet. Kameraet er en speilvendt ildtunge som ved hjelp av en lyseksplosjon skaper en kopi av virkeligheten. I etterkant det virke som om det råder en viss diskrepans mellom bilde, syn og minne, noe som kommer av at et fotografi er noe annet enn et vindu, og at tiden alltid vil forvanske de. Ved hjelp av kameraet dokumenteres den moderne familien, så vel den oppløste som den intakte. Denne dokumentasjonen limes inn i fotoalbum som familien senere samles rundt for ved hjelp av bildene å gjenfortelle familiens historie. Om et familiemedlem av en eller annen grunn mangler – ved død, separasjon, kriminalitet, flukt eller ved annen uventet forsvinning – kan fotografiene bli særlig verdifulle for dem som blir igjen. I et fotografi finnes en personlig historie begravd under et dekke av snø.
Tiden og buret. Etter noen kommer skikkelsene under snøen til å framstå som om de ikke lenger er levende. Klærne eldes på samme vis som møbler, smykker og iblant også omgivelsene. Trær dør og gjenoppstår, himler erstattes av himler, mote av en annen mote. Det finnes dog personlighetstyper som ikke kan fanges på bilde. En kvinne på flukt som kjører lenge langs en godt overvåket motorvei og likevel unngår å bli fanget av veiens fartskameraer. Et fotografi av en forbryter som ødelegges av den salte fuktige luften under transporten over Atlanterhavet. Heller ikke en drøm kan fanges på et fotografi. En drøm kan verken stilles til ansvar eller holdes innesperret. Dette gjelder også marerittet. Det sistnevnte sammenfaller imidlertid ofte med en annens drøm, hvilket er forklaringen på hvorfor det er så vanskelig for mennesker å enes på ett enkelt fotografi.
..
Den ensomme fotografen. Det finnes fotografer som fortsetter å fotografere et landskap hvor en de har elsket en gang har beveget seg. Ved hver seanse håper hun på at den tapte skal tre fram i bildet eller at hun selv skal dukke opp som en annen. ..
TIDEN; ENCYKLOPEDI (fotografiet):125 – 128.